Brussel nedjusterer forventningene til Spania: Underskuddet vil holde seg over 3 % i 2024
EU-kommisjonen forbedrer vekstprognosene for den spanske økonomien for 2023 med en økning på 1,9% av BNP og kutter inflasjonsanslaget.
Etter robust vekst i fjor vil aktiviteten i den spanske økonomien avta i år, men vil fortsette å vokse rundt 2%. I følge de siste vårprognosene som ble presentert denne mandagen av EU-kommisjonen, vil veksten ligge på 1,9% i 2023 og 2% i 2024, i begge tilfeller under henholdsvis 2,1 og 2,4% som ble anslått av regjeringen til Pedro Sánchez i oppdateringen av Stabilitetsprogram 2023-2026, men godt over vinterprognosene da han spådde 1,4% for dette året og 2% det neste. Likevel tror ikke Community Executive at Spania vil være i stand til å redusere det offentlige underskuddet under 3% i 2024, som spådd av den spanske ledelsen, på grunn av lavere inntektsvekst og påpeker at hullet i offentlige regnskaper vil være 4,1% i år og 3,3% i 2024.
Panoramaet tegnet av Brussel er optimistisk. Spania vil fortsette å vokse over gjennomsnittet i eurosonen de neste to årene (1,1 og 1,6% i henholdsvis 2023 og 2024), med en høyere hastighet enn spådd for bare tre måneder siden (fem tideler høyere) takket være motstanden fra arbeidsmarkedet, virkningen av utvinningsmidler, lavere energipriser og oppgangen i reiselivssektoren. I løpet av første kvartal av 2023 steg det spanske BNP med 0,5% takket være forbedringen i reiselivssektoren, og veksten forventes å nå 1,9% for året som helhet takket være en overførselseffekt fra 2022 større enn først forventet. Prognoser fra Brussel tyder på at forbruket vil ta seg opp igjen takket være utviklingen i arbeidsmarkedet og økningen i realinntekten til pensjonister og arbeidstakere med minstelønn.
Neste generasjons utvinningsfond vil også bidra til god fremgang i økonomiensom vil fortsette å støtte investeringer. «Den fortsatte mobiliseringen av utvinnings- og motstandskraftsplanen vil bidra til å opprettholde investeringer, spesielt i yrkesbygg, mens de lavere forventede importprisene og reduksjonen av flaskehalser i forsyningskjeden bør favorisere utvinningen av sektoren for kapitalvarer, etter det kraftige fallet registrert i andre halvdel av 2022», opprettholder kommisjonens analyse, som påpeker som tilleggselementer gjenopprettingen av internasjonal turisme til pre-pandeminivåer og den positive effekten på konkurranseevnen av det forventede fallet i energipriser som vil hjelpe forbedre resultatene til utenlandssektoren.
Alt dette vil få Spania til å lukke det pre-pandemiske gapet mellom andre og tredje kvartal av året. Blant de negative risikoene for utsiktene, nevner samfunnsteknikerne den mulige negative virkningen av innstrammingen av økonomiske forhold for både husholdninger og bedrifter. Når det gjelder husholdninger, påpeker rapporten, mens de fleste av de nye boliglånene gis med fast rente, er utestående saldo fortsatt konsentrert i lån med flytende rente.
Når det gjelder arbeidsmarkedet, hevder Brussel-diagnosen at resultatene var gode i 2022 takket være vedvarende jobbskaping og reduksjonen i andelen midlertidig ansatte i privat sektor. Dette førte til at arbeidsledigheten falt til 12,9% i 2022. En trend som vil fortsette de neste to årene med en arbeidsledighet på 12,7% i 2023 og 12,4% i 2024. Når det gjelder lønnsutviklingen, etter den betydelige realnedgangen vilkår registrert i 2022, «ventes veksten i nominelle lønninger å akselerere i 2023, selv om den fortsatt vil holde seg litt under gjennomsnittlig årlig inflasjon for i år», påpeker de.
De nye prognosene peker også mot en nedgang i inflasjonen takket være moderering av energiprisene. I følge Brussel vil forlengelsen til slutten av 2023 av de fleste av tiltakene for å støtte økonomien som ble vedtatt av regjeringen i fjor og innføringen av flere, inkludert reduksjon av moms på ulike matvarer, bidra til den gradvise nedgangen i den generelle inflasjonen. Samlet forventes den å nå 4% i 2023 og fortsette å falle til 2,7% i 2024. «Men overføringen av energi- og matvarepriser til andre varer og tjenester, som ble stadig mer synlig fra siste kvartal av 2022, vil imidlertid føre til at kjerneinflasjonen holder seg høy i prognoseperioden»
Den mest negative noten viser til utviklingen av det offentlige underskuddet. Selv om den i 2022 fortsatte å falle takket være «inntektens soliditet» og falt til 4,8%, vil utviklingen i Brussels øyne ikke være så rosenrød som den som ble spådd for litt over to uker siden av regjeringen på grunn av lavere inntektsvekst. «Dataene som er tilgjengelige for de første månedene av 2023 peker på fortsatt dynamikk i inntektene, men med en viss nedgang, som forventes å fortsette gjennom hele året», påpeker kommisjonen i sin nye rapport der den bemerker at utviklingen av Underskuddet i 2023 er påvirket av den antatte fullstendige undertrykkelsen av de midlertidige nødstiltakene som er vedtatt av covid19, som anslås å utgjøre 0,5% av BNP i 2022. Med andre ord vil underskuddet til de offentlige forvaltningene reduseres, men mer gradvis, opp til 4,1% av BNP i 2023 og 3,3% i 2024. offentlig gjeld, vil også fortsette å synke, om enn mer gradvis, til 111,5% i 2023 og 110,3% i 2024.