Mer enn halvparten av Verdens innsjøer tørker ut
Minst 2 milliarder mennesker rundt om på planeten er avhengig av en innsjø eller reservoar som forsvinner
Mer enn halvparten av verdens store innsjøer mister vann. Klimaendringene forverrer det som forverret menneskelig konsum allerede hadde begynt. Disse store vannreservene, som en stor del av verdens befolkning er avhengig av, minker og med det også muligheten for å kunne regne med denne ressursen på lang sikt.
Dette er blitt advart av en internasjonal gruppe forskere i en artikkel publisert i magasinet ‘Science’, der de, takket være et uttømmende arbeid med å samle historiske data via satellitt, har vært i stand til å rekonstruere volumet av verdens store innsjøer gjennom hele i løpet av de siste tre tiårene.
«Dette er den første omfattende vurderingen av globale trender og drivere for variasjoner i innsjøvannvolum,» sa hovedforfatter av denne artikkelen, Fangfang Yao, fra University’s Institute for Research in Environmental Sciences. of Colorado Boulder (CIRES).
For å gjennomføre denne studien utviklet forskerteamet, bestående av universiteter fra delstatene Colorado og Kansas (USA), Frankrike og Saudi-Arabia, en ny teknikk for å måle endringer i vannstanden i de nesten 2000 innsjøene og største reservoarene i verden. En mengde som representerer minst 92% av alt vannet som er lagret på planeten.
Av disse er 12 spanske reservoarer : Iznajar, Puente Nuevo (Andalusia), Serena, Cíjara, Valdecanas, Alcántara (Extremadura), Almendra, Ricobayo (Castilla y León), Yesa (Navarra), Buendía, Alarcón (Cuenca) og Mequinenza ( Aragon). Studien viser at 8 av reservoarene som er undersøkt i Spania tørker opp, tre viser ingen signifikant trend og kun ett fylles opp, Alarcón.
Gjennom dataene samlet inn i en periode mellom 1992 og 2020, designet forskerne en modell som er i stand til å kvantifisere og observere vannlagringstrender i disse innsjøene. Spesielt gjenfunnet teamet satellittbilder av de 1972 største innsjøene på jorden.
De samlet også informasjon om vannstanden fra ni høydemålere som var festet til satellittene, og reduserte usikkerheten ved å sammenligne disse dataene med historisk informasjon om strømningen. I mellomtiden, for de innsjøene som manglet historiske poster, brukte teamet vannmålinger utført de siste tiårene med andre metoder.
Slik kunne de konkludere med at 53% av verdens innsjøer hadde opplevd en nedgang i strømmen. Dette er et tap tilsvarende hele strømmen av Lake Meads, det største reservoaret i USA. Denne negative trenden går igjen i både tørre og fuktige områder, noe som tyder på at tørkeproblemet er mye mer utbredt enn tidligere antatt.
Videre er det ikke et problem unikt for de store innsjøene, da det også har oppstått med reservoarer. Og så har minst to tredjedeler av de største mistet en betydelig mengde vann.
Bare de som er langt fra ubefolkede områder forbedres
Selv om de fleste innsjøene dør av tørst, er det 24% som har økt volumet av lagret vann. Men i disse tilfellene er det en felles faktor som gjør at de kan forbedre situasjonen, og det er at de alle har en tendens til å være lokalisert i ubefolkede områder.
Faktisk er denne trenden sett i det indre av det tibetanske platået eller på de store slettene i Nord-Amerika, så vel som i områder med nye reservoarer, for eksempel elvebassengene Yangtze (Kina), Mekong (Sørøst-Asia). og Nilen (Nord-Afrika). I Spania er det eneste reservoaret med en positiv trend det i Alarcón, i provinsen Cuenca.
Årsaken til utarmingen av innsjøene synes å innrømme ingen diskusjon. Bak den ligger, ifølge Yao, klimaendringer og det forverrede menneskelige forbruket av vann , som tillegges vannlekkasjene som oppstår i minst hundre store innsjøer.
2 milliarder mennesker berørt
I motsetning til elver, har innsjøer aldri vært veldig godt overvåket, til tross for at sistnevnte er de som gir mest vann til den menneskelige befolkningen. For forskere bør denne detaljerte informasjonen gi et insentiv for vannforvaltning. «Hvis menneskelig konsum er en av de avgjørende faktorene for nedgangen i vannlagring, kan retningslinjer tilpasses for å redusere det,» insisterer ingeniør Ben Livneh, medforfatter av forfatteren og medlem av CIRES.
Og det er ikke et trivielt problem. En fjerdedel av verdens befolkning – det vil si 2 milliarder mennesker – bor i nærheten av en innsjø som tørker ut , noe som øker situasjonen med vannnød.
I forskeres øyne er det et presserende behov for å inkludere både menneskelig forbruk og klimaendringer i en bærekraftig forvaltning av vannressurser. Først da vil vi kunne møte klimautfordringen som presenteres.
Referansestudie: https://www.science.org/doi/10.1126/science.abo2812
Kart som viser situasjonen for hver innsjø og reservoar på planeten: https://cires.colorado.edu/globallakes